Selvforvaltende kollegium
Pedagogisk frihet
Steinerskolens grunntanke er pedagogisk frihet. Undervisningen skal mest mulig svare til den konkrete situasjonen og ikke være preget av ferdigtenkte forhåndsløsninger. R. Steiner sa selv om den første Waldorfskolen i Stuttgart: «Det finnes ikke noen Waldorfskole-oppskrift, det finnes bare en Waldorfskole-ånd. Læreren er autonom. En lærer som er gjennomtrengt av denne ånd, kan fullt ut gjøre det han selv mener er riktig.» Skolens «rektor» er på sett og vis den felles, inspirerende ideen som binder sammen hele skolen liv til et felles kulturelt prosjekt.
Lærerrepublikk
Men en fri pedagogikk innebærer at medarbeiderne også fritt må kunne utforme sin egen arbeidssituasjon. Ideen om en slik selvforvaltende skole – en «lærerrepublikk» (R. Steiner) – bygger på
• et størst mulig engasjement for hele skolens ve og vel hos hver enkelt medarbeider,
• en fornuftig kollegial fordeling av oppgaver, ansvar og mandater,
• en overbevisning om at samtale og konsensusbestrebelse modner frem gode beslutninger.
«Lærerepublikk» og «flat struktur» innebærer en viss fare for kaos og uoversiktlighet. I en liten skole, bygget på initiativkraft, pionérånd og begeistring, tenderer skoleorganismen mot at «alle» vet og gjør alt. Så går den gjennom mer eller mindre problematiske faser av differensiering, organisering, strukturering.
Selvforvaltning som samfunnsideal
Selvforvaltningsidealet er en samfunnsdannende kraft – et sosialt erfarings- og læringsprosjekt. Vår tid anerkjenner kreativitet, prosesstenkning, frihet og autonomi som fruktbare prinsipper i åndslivet, mer og mer også i skolen. Likevel har den pedagogiske tenkningen og planleggingen ofte en sterk tendens mot målstyring, normering og kontroll.
Vi mener derfor at selvforvaltningsprinsippet har en stor fremtid i skolen. Selvforvaltende skoler i et fritt åndsliv er pedagogikk tuftet på sosialt engasjement.
